Beredskapssiden
Beredskapssiden
Siden for deg som ønsker å forbedre beredskapen din - enten i det små, eller i det store.
Alt på denne siden leses og brukes naturligvis på eget ansvar.
Steg 1: Hva er beredskap, og hvor starter jeg?
Beredskap består hovedsaklig av tre aspekter:
1. Utstyr og forberedelser
2. Kunnskap og ferdigheter
3. Holdning og mentale aspekterDenne siden hjelper deg foreløpig mest med utstyr og forberedelser, samt noen ytterligere artikler om punkt 2 og 3. Disse artiklene vil uansett ikke være dekkene. Vi anbefaler derfor alle å ta kurs for å dekke punkt 2. og 3.. Sivilforsvaret, forsvaret og røde kors har ofte gode kurs.
Steg 2: Hvor mye tid, energi og penger bør du investere?Ditt første steg er å gjøre din egen vurdering av hvor sannsynlig det er du vil ha behov for å være beredt. En enkel tommelfingerregel er å vurdere hvor sannsynlig du tenker Norge vil oppleve en krisesituasjon. Det være krig, cyberangrep, naturkatastrofer eller lignende. For eksempel, kanskje du estimerer at Norge er i krig gjennomsnittlig 5 av 100 år. Da kan du forenklet si det er en 5% sjanse for krig i Norge. Vurder da å bruke 5%, eller 1/20 av din tid, penger og energi på å beredskap.Husk: mange beredsskapsting kan ha flere bruksområder. Innkjøp av stearinlys, pledd, hermetikk osv. kan også brukes i det daglige og er derfor ikke "bortkastede" penger.Kort oppsummert:
1. Estimer selv hvor sannsynlig du tror det er for at noe kan skje (i prosent).
2. Invester cirka samme prosent i tid, energi og penger for beredskap.
Steg 3: Innkjøp av utstyr
Nå som du vet hvor mye som bør investeres kan du begynne å vurdere hva du skal investere i. Under finner du en forenklet oversikt over forskjellige scenarioer og alvorlighetsgrader. Vi har valgt å dele inn beredskap i forskjellige nivåer basert på lengde og alvorlighetsgrad.
| Lengde | Periode | Alvorlighetsgrad | Budsjett* |
|---|---|---|---|
| Kort sikt | 1-7 dager | Mild | 10 000+ |
| Mellomlang sikt | 7-30 dager | Medium | XXXX |
| Langsiktig | 30+ dager | Alvorlig | XXX |
| Permanent | Permanent | Katastrofal |
*Husk, normalt sett kan du regne med at rundt 75% av utstyret kan tas i bruk i det daglige og blir derfor ikke en ekstrakostnad. Et budsjett på 10 000 kan derfor bety en reell ekstra kostnad på cirka 2500.
Anbefalt utstyr og beredskapspakker
Generelt sett vil lengden på beredskapspakkene sammenfalle med alvorlighetsgraden
Alt på denne siden leses og brukes under eget ansvar.
Kort sikt
Denne type scenario kan inkludere cyberangrep som fører til strømstans, kommunikasjonsproblemer, problemer med tilgang til vann osv. I disse scenarioene er det mest aktuelt å bli værende der du bor, samt å ha nok hjemme til å klare seg i noen dager
Tidsramme: 1 til 7 dager
Budsjett: Ca. 10 000 + 5000 per ekstra person
En beredskapspakke her vil varierer noe avhengig av tid på året, men det er en god del ting man bør ha på plass. Det aller meste kan du få tak i fra forskjellige butikker og utstyrsleverandører.Om du ønsker kan vi også sette sammen en beredskapspakke til deg. Vi trenger bare å vite antall mennesker og dyr, så setter vi gjerne sammen noe til deg og dine.
Beredskapspakke 1
• Rent drikkevann, ca. 20l per person.
• Varme pledd, klær eller soveposer
• Mat som tåler romtemperatur.
• Grill, kokeapparat eller stormkjøkken.
• Varme klær, pledd, dyner og soveposer.
• N95 masker
• Fyrstikker og stearinlys.
• Ved hvis du har vedovn eller peis.
• Gass- eller parafinovn som er beregnet for innendørs bruk er et alternativ til vedfyring.
• Lommelykter eller hodelykter som går på batterier, sveiv eller solceller.
• DAB-radio som går på batterier, sveiv eller solceller.
• Legemidler og førstehjelpsutstyr.
• Jodtabletter (gjelder barn og voksne under 40 år, gravide og ammende).
• Hygieneartikler som våtservietter, håndsprit, bleier, dopapir og menstruasjonsprodukter.
• Poser for dobesøk dersom toilettsituasjonen er krevende
• Batterier og ladet batteribank.
• Litt kontanter og flere betalingskort.
• Mat og vann til kjæledyr.
• Papirliste med viktige telefonnummer (nødnummer, legevakt, veterinær, familie, venner og naboer)
• Avtale om overnatting hvis du ikke har alternativ oppvarming.Kilde:Norske myndigheterBudsjett: ca. 10 000kr.
Mellomlang sikt
Dette er en mer alvorlig situasjon, der myndighetene mest sannsynlig ikke har klart å få ting under kontroll. I et slikt scenario vil mange måtte vurdere å komme seg til et annet, potensielt tryggere sted, spesielt om man bor i byen. Det vil i slike scenarioer potensielt kunne oppstå panikk. I en befolkning som ikke er forberedt på alvorlige situasjoner, kan det derfor oppstå farlige situasjoner. Den mest effektive måten å redusere denne risikoen er å komme seg til områder som er relativt tryggere og med færre mennesker. Selv om vi bor i et land som anses som trygt, må man huske på at dersom politiet og militæret er redusert eller opptatt, åpner det for at kriminelle og andre vil se muligheten for å utnytte situasjonen.
Tidsramme: 5-30 dager
Budsjett: Ca. ____ + ____ per ekstra person
Beredskapspakke 2
Alt I beredskapspakke 1, plus:• Sølv og gullmynter i sin opprinnelige eske med verdivurdering.Kilde:Norske myndigheterBudsjett: ca. 10 000kr.
Langsiktig scenario
Nå er det virkelig alvorlig, og du må vurdere hvordan du og din familie skal overleve i en lengre periode. Du vil mest sannsynlig måtte klare å innhente deler, eller hele, av maten selv, samt planlegge flere måneder frem i tid. Hvordan skal dere overleve vinteren, gro mat, drive samt fiske.I dette scenarioet vil
Tidsramme: 30+ dager
Budsjett: Ca. ____ + ____ per ekstra person
Beredskapspakke 3
Alt I beredskapspakke 1 og 2, plus:Kilde:Norske myndigheter
Permanent
Dette er den mest alvorlige situasjonen. Her har noe hendt som fører til at ditt bosted ikke lenger er trygt eller levelig. Du, og din familie, må mest sannsynlig flykte permanent.Sikre rask og trygg transport ut av ditt område. Her handler det om mer enn å ha en beredskpakke klar, her vil det kreves planer, egenskaper og utstyr på et helt annet nivå.
Tidsramme: Permanent
Budsjett: 100 000 - 10 000 000+
Beredskapspakke 4
• Kjøp av tomt i sikrere områder - i eller utenfor Norge
• Transport - båt, fly, sykkel, eller bilKilde:Norske myndigheterBudsjett: ca. 1000 000-10 000 000.
Slik bygger du et syv-dagers matlager
Å kunne brødfø seg selv og familien i en hel uke er en sentral del av moderne beredskap. Har du nok mat og vann til sju dager, slipper du å stresse hvis butikken stenger eller ikke får inn nye varer. Målet er å ha trygge, holdbare matvarer som kan tilberedes uten strøm eller rennende vann.Start med basisvarer som holder lenge: tørrvarer (havregryn, pasta, ris, knekkebrød), suppeposer og hermetikk (f.eks. fisk, bønner, tomater). Sørg for muligheter til å varme vann eller mat med for eksempel et stormkjøkken eller gassapparat – øv deg gjerne på bruk, så du vet hva som kreves. For å dekke væskebehovet i syv dager, bør du ha minst 20–25 liter vann per person, lagret i rene og tett lukkede kanner.Du trenger ikke et eget lagerrom; et ledig hjørne i boden eller et eget skap kan gjøre nytten. Rotér matvarene inn i vanlig hverdagsbruk slik at du unngår utgåtte datoer. Om du har spesielle behov, som allergimat eller babymat, planlegg ekstra godt. Når alt står klart, er du tryggere på at husholdningen takler sju døgn med stengte butikker, strømstans eller forsinkelser i varedistribusjon.
Nyttige tips
- Velg næringsrikt: Belgfrukter, fullkorn og hermetiske middager holder energien oppe.
- Varier smaken: Ta med krydder, sauser, pålegg og noen godbiter for humørets skyld.
- Sørg for vann: Sju dager = 20–25 liter vann per person. Hold dunker helt fulle og lukket.
- Test utstyret: Stormkjøkken eller gassbrenner kan kreve øvelse før krisen inntreffer.
- Oppbevar tørt og mørkt: Stabil temperatur gir lenger holdbarhet på både tørrmat og boksemat.Basert på råd fra myndighetene (blant annet DSB) og mattrygghetsanbefalinger fra Folkehelseinstituttet.
Ekstremkulde og strømbrudd: Ting du trenger å vite om vedfyring, gassovner og brannsikkerhet
Når kulda setter inn og strømmen svikter, blir varmekilder fort kritisk. Først og fremst gjelder det å holde én sone av boligen så varm som mulig. Flytt familien inn i det rommet dere enklest kan varme opp og steng av andre rom. Har du vedovn, er tørr ved en god og trygg løsning. Beregn at du kan trenge opptil én 60-liters sekk pr døgn i streng kulde dersom du holder kun stua varm. Alternativt kan du bruke en gass- eller parafinovn, men sørg for god ventilasjon for å unngå kullosforgiftning. Husk at nøye brannsikkerhet er avgjørende: røykvarsleren må fungere og slukkeutstyr stå lett tilgjengelig.Mange opplever at strømbrudd kommer brått, og det kan føles ubehagelig hvis du ikke har forberedt deg. Derfor kan det være lurt å øve seg litt på oppfyring i ovn eller bruk av parafinovn, mens forholdene er normale. Pass også på at alle familiemedlemmer vet hvor brannslukningsapparat, brannteppe og røykvarslerbatterier befinner seg. Ved aktiv bruk av stearinlys eller telys, bør du alltid ha dem i brannsikre staker og aldri forlate dem uten tilsyn. Slik reduserer du faren for at strømbruddet utvikler seg til en langt mer dramatisk hendelse.
Nyttige tips
Har du mulighet for vedfyring? Ha minst to–tre sekker ved ekstra.
Brannslukker og røykvarsler: Sjekk jevnlig at alt virker, og snu brannslukningsapparatet årlig.
Gass- og parafinovn: Les bruksanvisningen nøye og luft godt.
Samle dere: Et mindre oppholdsrom reduserer varmetap.
Klær og tepper: Ull innerst og flere lag hindrer varmetap.Basert på anbefalinger fra blant annet DSB, Sivilforsvaret og Norsk brannvernforening.
Effektiv vannhåndtering i kriser: Koking, rensing og lagring av drikkevann
ann er livsviktig, og manglende tilgang kan bli et akutt problem. Ved sju dagers beredskap bør du sikre minst 20–25 liter pr person. Ha gjerne drikkevannet lagret i godkjente kanner (HDPE-merking), fylt helt til toppen og lukket tett. Hvis du mistenker at vann er forurenset, kan du koke det i ett minutt eller bruke vannrensesystemer (tabletter, filtrering). Husholdningsklorin (riktig dose) kan også fungere, men følg nøyaktige retningslinjer. Kok gjerne vann i en stor gryte om du har stormkjøkken eller lignende. Planlegg håndvask og toalettbruk nøye, særlig ved lengre brudd.Opplever du at vanntrykket forsvinner helt, er det lurt å bruke våtservietter og antibac for å spare på drikkevannet. Sett gjerne frem en egen dunk for matlaging og en annen for håndvask, hvis du har plass. La alle i husholdningen vite hvor de finner vann, og minimer unødvendig forbruk som klesvask eller større oppvask. Når du prioriterer drikke, matlaging og grunnleggende hygiene først, bevarer du tryggheten i de livsviktige rutinene. Med struktur og planlegging unngår du at mangel på vann utvikler seg til en helsekrise.
Nyttige tips
Rene kanner: Vask og skyll med varmt vann før du fyller dem.
Unngå luftlommer: Fyll helt opp, slik at vannet holder seg lenger.
Evt. forurenset vann: Kok i minst ett minutt eller bruk rensing.
Vær sparsom: Oppvask, kroppsvask og toalett bør tilpasses etter mengden vann du har.
Ha backup: Våtservietter og desinfeksjonsmiddel reduserer vannforbruket.Basert på råd fra DSB og Folkehelseinstituttet.
Hygiene uten strøm og rennende vann: Slik unngår du sykdom og smitte
God hygiene er alfa og omega i en krisesituasjon. Uten rennende vann kan forurensning og bakterier raskt spre seg. Først og fremst: Vask hendene grundig og ofte. Mangler du vann, bruk desinfeksjonsmiddel (antibac) eller våtservietter. For dobesøk kan du helle et par liter vann i toalettet hvis du har reservert litt vann til det. Har du svært begrenset tilgang, kan en dobbel søppelpose i en bøtte fungere midlertidig. Matavfall og annet organisk avfall lagres best i tette poser for å hindre insekter og lukt.Dersom du har barn eller eldre familiemedlemmer, er det ekstra viktig å sikre at alle praktiserer god håndhygiene før måltider og etter toalettbesøk. Å isolere en syk person i et eget rom, og å ha engangshansker tilgjengelig, kan være forebyggende hvis mage- eller influensalignende sykdom oppstår. Selv enkle tiltak som å bruke papir eller engangskluter til rengjøring av overflater kan hindre smittespredning. Husk at bakterier og virus trives i fuktige miljøer, så luft godt hvis du bruker mye vann innendørs. Med rett fokus på renhold forebygger du både små og store helseproblemer i en presset situasjon.
Nyttige tips
Antibac og våtservietter: Enkelt for håndhygiene.
Lukk toalettlokket før nedskyll: Unngå spredning av dråper i luften.
Separér matavfall: Tett pose, kast jevnlig.
Engangskluter: Bytt dem ofte for å unngå bakterieoppbygging.
Særlig forsiktig med barn: Skitt og virus kan raskt gi omgangssyke.
Førstehjelpsutstyr: Hva du bør ha i medisinskapet og hvorfor
Når krisen rammer, kan selv små skader bli et stort problem hvis du ikke har riktig utstyr for hånden. Et velutstyrt medisinskap inneholder både det du trenger i hverdagen, og det som kan være kritisk i en nødsituasjon. Plaster, bandasjer og sårrens (f.eks. Pyrisept) er grunnleggende for å stanse blødninger og hindre infeksjoner. Desinfiserende hender (f.eks. antibac) bidrar til mindre smitte og raskere helbredelse. I tillegg er det lurt å ha feber- og betennelsesdempende medisiner (Paracet og Ibux). Dersom du eller noen i husholdningen har spesielle behov, som allergimedisin eller insulin, bør du alltid oppbevare en liten reserve i medisinskapet.Det er smart å sjekke datoene på plaster, kompresser og medisiner et par ganger i året. Oppbevar gjerne alt i en egen boks eller et dedikert skap, tydelig merket, slik at de rundt deg enkelt finner fram når det haster. En forstehjelpsplakat eller en kort instruksjon kan henges på innsiden av skapdøren, slik at alle vet hva de skal gjøre. For å være skikkelig beredt, kan du også ha et lite reisesett med plaster, sårvask og smertestillende lett tilgjengelig i en bag eller sekk. Slik sikrer du at selv mindre uhell ikke utvikler seg til å bli store utfordringer.
Nyttige tips
Plaster og bandasjer: Stopp mindre blødninger raskt og unngå sårinfeksjoner.
Desinfeksjon: Antibac eller klorheksidin for rene hender og sår.
Smertestillende: Paracet og Ibux kan være avgjørende ved ulykker eller feber.
Personlige medisiner: Ha en ekstra pakke av livsviktig medisin.
Jevnlig sjekk: Sjekk utløpsdato og bytt ut det som er gammelt.
Basert på anbefalinger fra blant annet DSB, Folkehelseinstituttet og Norsk Førstehjelpsråd.
Kom i Gang med Din Egen Beredskap
Å være forberedt på nødsituasjoner er en viktig del av sikkerhetsplanlegging for enhver husholdning. Effektiv beredskap handler om å sikre at du og din familie har de nødvendige ressursene til å håndtere ulike krisesituasjoner, fra naturkatastrofer og krig til tekniske feil som strømbrudd.Start med å identifisere hvilke typer nødsituasjoner som er mest sannsynlige i ditt område. Dette kan inkludere flom, stormer, strømbrudd eller medisinske nødsituasjoner. Å forstå de potensielle truslene hjelper med å tilpasse beredskapsplanen til dine spesifikke behov.En grunnleggende beredskapsplan bør inkludere tilstrekkelige forsyninger av vann, mat, medisiner og personlig hygieneartikler. Videre er det viktig å etablere en kommunikasjonsplan som sikrer at alle familiemedlemmer vet hvordan de skal kontakte hverandre og hvor de skal møtes hvis de blir separert.Ved å involvere hele familien i beredskapsplanleggingen, skapes en felles forståelse og ansvarsfølelse. Dette bidrar til å redusere stress og øke effektiviteten når det virkelig gjelder.Vedlegg: Sjekkliste for Grunnleggende Beredskap
1. Vann: Minst 20 liter per person for en uke
2. Mat: Ikke-bedervelige matvarer som hermetikk, ris og pasta
3. Medisiner: Tilstrekkelig forsyning av nødvendige medisiner
4. Personlige hygieneartikler: Toalettpapir, våtservietter, håndsprit
5. Nødutstyr: Lommelykt, batterier, radio, førstehjelpsutstyr
6. Viktige dokumenter: Kopier av ID, forsikringspoliser, medisinske opplysninger
1 til 5 dager
Budsjett: Ca. 10 000 + 5000 per ekstra person
Langsiktig
Dette er en alvorlig situasjon som krever langsiktig tenkning.
Langsiktig
Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Praesent vestibulum risus sit amet lectus condimentum, ac fermentum nibh ullamcorper magna.
Hvor mye tid og energi bør jeg bruke på dette?
Dette er et veldig vanlig spørsmål det ikke finnes noe universelt svar på da det varierer person til person og hvilke scenarioer du ønsker å forberede deg på .En vanlig tommelfinger regel er å gjjør opp din egen vurdering for hvor sannsynlig du tror det er for at noe skjer, dediker deretter tilsvarende mengde tid og penger til beredskap. For eksempel, om du tror det er en 10% sannsynlighet, vurder å invester rundt 10% av din tid og penger til beredskap.Husk også at mange av investeringene har flere bruksområder, det er derfor ikke nødvendigvis bortkastede penger. For eksempel er gull en investering i seg selv, overlevelsesutstyr er ofte også godt utstyr å ta med seg på turer i fjell og mark, osv.
Thank you
Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Praesent vestibulum risus sit amet lectus condimentum, ac fermentum nibh ullamcorper magna.